Bestem først hva som skal vises, hva motivet gjør, og hvordan kameraet beveger seg. Legg deretter til omgivelser, lys og detaljer som skal beholdes. Hvis to instrukser motsier hverandre, velg hvilken som skal gjelde før du genererer. Flere adjektiver løser ikke konflikten.
En struktur i seks deler
Skriv i denne rekkefølgen:
- Motiv — personen, gjenstanden, dyret eller scenen som er viktigst.
- Handling — én hovedbevegelse eller hendelse.
- Miljø — sted, tidspunkt, vær og relevante bakgrunnsdetaljer.
- Kamera — utsnitt, vinkel og én kamerabevegelse.
- Lys og stemning — den visuelle atmosfæren.
- Begrensninger — hva som skal være fast, og hva som skal unngås.
Eksempel:
En håndlaget keramikkopp står på et mørkt trebord mens dampen snor seg opp og morgenregnet beveger seg over vinduet bak. Nært produktbilde i bordhøyde, langsom kamerakjøring fremover, mykt kjølig dagslys med en varm refleks i glasuren, stabil form på koppen og ingen tilføyd tekst.
Prompten er konkret uten å forsøke å beskrive ti opptak samtidig.
Gi hvert ledd én oppgave
Begynn med ett tydelig motiv. «Et sykkelbud i gul regnjakke» gir et sterkere visuelt holdepunkt enn «en travel by». Ved bildegenerering kan teksten kobles til inndata med «personen i referansebildene». Gjenta bare identitetsdetaljene som må bevares. Guiden for karakterkonsistens viser hvordan bilder og tekst kan støtte hverandre.
Bruk ett hovedverb. Går, snur seg, åpner, stiger eller roterer gir et kort klipp en klar retning. Flere handlinger etter hverandre blir ofte presset sammen, hoppet over eller blandet. Lag separate opptak og klipp dem sammen dersom fortellingen har flere steg.
Ta med miljødetaljer når de påvirker lys, bevegelse eller betydning. «Ved solnedgang på en vindfull kyst» er mer nyttig enn en lang liste over gjenstander som ikke påvirker motivet. Unngå motstridende lysbeskjeder med mindre selve forvandlingen er poenget.
Beskriv kameraet hierarkisk: først total, halvnær, nær eller makro; deretter øyehøyde, lav vinkel eller ovenfra; så én bevegelse som innkjøring, utkjøring, panorering, tilt, orbit eller tracking; til slutt tempo. Én bevisst kamerabevegelse er enklere å styre enn en rekke effekter.
Tilpass bevegelsen til varigheten
Veo3o1 tilbyr 4, 6 og 8 sekunder der den valgte kombinasjonen støtter det. Referansebilder bruker åtte sekunder. Et klipp på fire sekunder må komme raskt til poenget, mens åtte sekunder gir plass til en gradvis presentasjon av motivet. Ikke fyll tiden med hendelser som ikke støtter hovedhandlingen.
Bruk korte begrensninger: «samme røde frakk hele veien, stabile produktproporsjoner, ingen tekst». En lang negativ liste kan overdøve den positive scenen. I første/siste-bilde-modus beskriver du veien mellom bildene. Med referanser beskriver du hvordan det gjenkjennelige motivet opptrer i et nytt opptak. Sammenligningen av modusene forklarer forskjellen.
Tre maler du kan tilpasse
Produkt
[Produkt] på [underlag eller i miljø]. [Én bevegelse]. [Utsnitt og vinkel], [kamerabevegelse]. [Lys]. Behold [form, farge og materiale], ingen ekstra tekst.
Karakter
[Karakter med faste kjennetegn] utfører [én handling] i [miljø]. [Utsnitt og vinkel], [kamerabevegelse], [lys]. Behold [klær, ansikt og hår].
Etableringsbilde
[Sted] ved [tidspunkt eller vær], med [én bevegelse i omgivelsene]. Totalbilde fra [vinkel], [kamerabevegelse], [lys og stemning], realistisk skala og behersket bevegelse.
Sammenlign forsøkene
Lagre prompt og innstillinger sammen med nyttige resultater. Endre handling, kamera eller lys, men bare én ting om gangen. En seed hjelper deg å sammenligne lignende innstillinger uten å garantere identiske videoer.
Før du sender, sjekker du at motivet er tydelig, handlingen passer varigheten, kameraet har én oppgave, lyset er sammenhengende, referansene passer sammen og format og kostnad er riktige.